Byggenæringen står for rundt 15 prosent av Norges totale klimafotavtrykk, men har også et stort potensial for raske og kostnadseffektive kutt. Det forutsetter bedre beslutninger tidlig i prosjektet – og gode data som viser hvor utslippene faktisk oppstår.
.png)
Hvor kommer utslippene fra, og hvor er mulighetene størst?
Hvor store er utslippene?
Byggenæringens utslipp fordeler seg hovedsakelig på tre områder:
- Materialer og byggevarer
Dette er den klart største posten. Utslipp fra utvinning, produksjon og transport av materialer som betong, stål, aluminium, gips, isolasjon, glass og tekniske komponenter dominerer fotavtrykket . - Aktivitet på byggeplass
Massehåndtering, maskiner, transport og midlertidige installasjoner står for betydelige utslipp. Miljødirektoratet anslår at omtrent en fjerdedel av utslippene på byggeplass kommer fra massetransport på vei . - Energibruk i drift
Bygninger bruker rundt 80 TWh energi årlig, hvor majoriteten går til oppvarming og varmtvann. Indirekte utslipp fra elektrisitet og fjernvarme bidrar til det samlede fotavtrykket, og varierer fra år til år basert på strømimporten .
Hva er hovedkildene til utslipp?
Rapporten identifiserer særlig tre store utslippsdrivere i materialleddet:
- Sement og tradisjonell betong
- Armeringsstål og metaller
- Glass, mineralprodukter og isolasjonsmaterialer
Disse produktene er energikrevende å produsere og utgjør derfor den største delen av klimafotavtrykket fra nye bygg.
Hvor er potensialet for utslippskutt størst?
Kunnskapsgrunnlaget er tydelig: De viktigste beslutningene tas tidlig i prosjektet – før spaden settes i jorda.
- Valg av areal, konsept, materialbruk og mengder bestemmer utslippene lenge før byggefasen starter.
- Konkrete tiltak med stor effekt:
- Areal- og materialoptimalisering
- Lave EPD-verdier og dokumentert lavutslippsmaterialer
- Renovering og transformasjon fremfor nybygg
- Slankere konstruksjoner og smartere bæresystemer
- Ombruk av komponenter og produkter
- Færre masser og kortreiste materialer
- Utslippsfri eller fossilfri byggeplass
Multiconsult og EBA viser at 20 prosent reduksjon i materialrelaterte utslipp er mulig uten merkostnad ved å velge smartere materialer og løsninger.
Hvorfor er standarder og dokumentasjon nødvendig?
Rapporten peker på at mangel på standardisert datatilgang og digital informasjonsflyt er en barriere for grønn omstilling .
Derfor er rammeverk som NS 3720, NS 3451, EPD-systemet og EU-taksonomien helt sentrale:
- De gir felles metodeverk
- De muliggjør sammenligning mellom prosjekter
- De øker kvaliteten i beslutningsgrunnlaget
- De sørger for at tiltak faktisk gir reelle kutt
Kort sagt: Uten dokumentasjon – ingen forbedring.
Hva trenger bransjen for å lykkes?
Kunnskapsgrunnlaget peker på fire hovedgrep:
- Klimaberegninger tidlig i prosessen
Beslutningene som har størst innvirkning må tas basert på faktiske data, ikke antagelser. - Kompetanseheving på tvers av aktører
Arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer må ha en felles forståelse av påvirkningsmulighetene. - Standardisert og åpen dataflyt
Dagens fragmenterte systemer gjør det vanskelig å ta riktige valg. - Digitale verktøy som gir sanntidsinnsikt
Næringslivet etterspør løsninger som gjør det enklere å velge klimavennlige alternativer.
Hvordan bidrar Reduzer?
Reduzer er utviklet nettopp for å tette gapet mellom ambisjon og gjennomføring. Verktøyet gir:
- Klimagassberegninger i tidligfase
Rask innsikt i materialvalg, konseptløsninger og alternativstudier. - Sanntids tilbakemelding i modell og datavisning
Umiddelbar oversikt over hvordan valg påvirker fotavtrykket. - Automatisk rapportering
Tilpasset TEK17, NS 3720, BREEAM, LCA-moduler og EU-taksonomien. - EPD-bibliotek med over 6000 produkter
Strukturerte data som gjør materialvalg enklere.
Målet er å gjøre det mulig for prosjekter å redusere utslipp fra første dag – ikke etter at designet er låst.
Kilder: Byggenæringens klimafotavtrykk – et kunnskapsgrunnlag, BNL 2024 TEK17, NS 3720, EPD-Norge
.png)