Klima som tildelingskriterium: Hva en standardisert metodikk betyr for byggebransjen

June 12, 2026
Artikkel

§ 7-9 i anskaffelsesforskriften har lenge pålagt offentlige byggherrer å vekte klima med 30 % i tildelingskriteriene. I praksis har de fleste funnet en utvei: de stiller klimakrav som kontraktsvilkår i stedet. En ny metodikk utviklet av Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehusbygg, i samarbeid med klimaetaten i Oslo kommune, skal tette dette gapet.

Metodikken er under utvikling for publisering i DFØs kriterieveiviser. Når den er på plass, vil den i praksis bli standardtilnærmingen for offentlige byggherrer som anskaffer nybygg gjennom totalentreprise

Hvorfor løsningen har blitt å stille krav i kontrakten

Grunnen til at de fleste offentlige byggherrer har endt opp med å stille klimakrav i kontrakten fremfor å bruke det som tildelingskriterium, er rett og slett at det ikke har finnes en god nok metode. For å sammenligne klimagassutslipp på tvers av tilbud trenger man et felles rammeverk for hva som skal måles, hvordan det måles, og hva som godkjennes som dokumentasjon.

Slik fungerer metodikken

Selve metodikken er oversiktlig. Byggherren velger mellom to ambisjonsnivåer, utarbeider konkurransegrunnlag og vurderer tilbud på grunnlag av et innlevert klimabudsjett.

Grunnleggende nivå dekker livsløpsfasene A1-A5 og B2/B4, for bygningens bærende konstruksjoner og klimaskjerm. Viderekommet nivå bygger på dette, og legger til sluttfasen C1-C4 der det er spesielle behov, med mulighet for å inkludere energibruk i drift (B6), VVS-installasjoner, elektrotekniske installasjoner og utendørsarbeider som tilvalg.

Det viktigste med modellen er hva som skjer med klimabudsjettet. I tilbudsfasen må entreprenørene levere et troverdig klimabudsjett som vurderes som et tildelingskriterium med 30 % vekt i den samlede evalueringen. Budsjettet blir deretter en kontraktsforpliktelse. Etter prosjektgjennomføringen leveres et endelig klimaregnskap i henhold til NS 3720, og avvik fra det opprinnelige klimabudsjettet kan utløse bonus eller malus. Gapet mellom det entreprenørene planlegger og det de faktisk leverer, vil få langt større oppmerksomhet enn i dag.

Hva dette betyr for entreprenører og rådgivere

Det er ikke komplisert, men det kan få store konsekvenser i begge retninger avhengig av hvor godt forberedt man er. En entreprenør som raskt kan levere et godt dokumentert, NS 3720-konformt klimabudsjett i tilbudsfasen, stiller sterkere enn en som ikke kan det. En entreprenør som legger seg kunstig lavt på utslipp for å vinne kontrakten, og så ikke klarer å innfri gjennomføringen, risikerer nå en direkte økonomisk straff.

Klimaarbeidet kan ikke lenger skyves til senere faser. Det må inn i måten entreprenører priser, planlegger og dokumenterer på helt fra første tilbud.

Hvordan Reduzer støtter den kommende modellen

Reduzer er laget for å håndtere akkurat dette.

  • Samsvar med NS 3720:2018 / G2:2024: Reduzer integrerer den nye G2-veiledningen fullt ut. Denne standardiserer sentrale forutsetninger som referanselevetider, transportavstander og materialsvinn. Tidligere har disse verdiene variert betydelig mellom tilbydere, noe som har gjort det vanskelig å sammenligne beregninger på tvers av tilbud. Med standardiserte verdier innebygd i plattformen blir det mindre rom for skjønn, og et jevnere utgangspunkt for alle som konkurrerer.
  • Tidligfasemodellering for knappe frister: Anbudsfrister er gjerne korte. Reduzer gjør det mulig å utarbeide pålitelige, NS 3720-konforme klimabudsjetter raskt i tilbudsfasen, slik at teamene kan bruke mindre tid på regneark og mer tid på prosjekteringsvalg som faktisk gir uttelling på klimakriteriet.
  • Håndtering av bonus- og malusrisiko: Når avvik mellom tilbud og faktisk levering nå kan koste penger, har ikke entreprenøren råd til å miste oversikten over klimabudsjettet sitt etter at kontrakten er signert. Reduzer gjør det enkelt å ta klimabudsjettet med seg fra tilbudsfasen og holde det oppdatert gjennom hele byggeperioden. Etter hvert som generiske data erstattes med prosjektspesifikke EPD-er, kan entreprenører følge med på sin egen risiko løpende, i stedet for å oppdage et problem først ved overlevering.

Retningen er klar. Offentlige byggherrer får nå verktøyene de trenger for å gjøre klima til et reelt konkurranseelement. Entreprenører som begynner å bygge den kompetansen nå, vil stille sterkere enn de som fortsatt behandler det som papirarbeid.

You may also want to read

Klima som tildelingskriterium: Hva en standardisert metodikk betyr for byggebransjen

Zero Emission Studio: Fra krav til hverdagspraksis

Klima som tildelingskriterium: Hva en standardisert metodikk betyr for byggebransjen

Keeping Up With the Reduzers

Fra funksjonsoppdateringer til klimarammeverk