Hva er et klimagassregnskap?

En komplett guide til klimagassregnskap

Begrepene flyr lavt i byggebransjen om dagen: LCA, EPD, TEK17 og klimagassberegninger. Men hva betyr det egentlig i praksis? Og viktigst av alt: Hvordan lager du et regnskap som faktisk blir godkjent?

For noen år siden var klimagassregnskap noe spesielt interesserte holdt på med i pilotprosjekter. I dag er det hverdagen. Med krav i TEK17 og forventninger fra banker og kunder, må alle som bygger forstå det grunnleggende i en livsløpsanalyse (LCA).

I denne artikkelen forklarer vi hva et klimagassregnskap er, hvordan en LCA er bygget opp, og gir deg oppskriften på å lykkes.

Hva er et klimagassregnskap?

Et klimagassregnskap for bygg er en beregning av de totale utslippene av klimagasser (målt i CO2-ekvivalenter) knyttet til bygget gjennom hele dets levetid.

Metodikken som brukes kalles LCA (Life Cycle Assessment), eller livsløpsanalyse på norsk. I stedet for bare å se på utslipp fra byggeplassen, ser en LCA på hele bildet – fra råvarene utvinnes i gruven, via produksjon og transport, til bygget rives og materialene gjenvinnes om 60 år.

Hvilke moduler er inkludert i en livsløpsanalyse:

For å gjøre klimagassberegninger sammenlignbare, følger vi i Norge standarden NS 3720:2018. Denne deler byggets livsløp inn i fire hovedfaser:

• Fase A (Produksjon og byggeprosess): Utslipp fra produksjon av materialer (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og selve byggeprosessen (A5). Det er ofte her de største utslippene ligger ("innbakt karbon").
• Fase B (Bruksfasen): Utslipp knyttet til vedlikehold, utskifting av materialer (B4) og energibruk i drift (B6).
• Fase C (Avhending): Hva skjer når bygget rives? Utslipp fra riving, transport av avfall og avfallsbehandling.
• Fase D (Gevinst): Potensialet for gjenbruk og resirkulering i neste livsløp.

Hvorfor trenger du en CO2-kalkulator?

Teorien bak LCA er logisk, men praksisen er kompleks. Et moderne bygg består av tusenvis av komponenter. Hver av disse har sin egen utslippsfaktor, transportdistanse og levetid.

Å gjøre disse klimagassberegningene manuelt i Excel er teoretisk mulig, men i praksis en risikosport. Det er tidkrevende, feilutsatt og vanskelig å oppdatere når prosjektet endres.

Derfor bruker de fleste i dag en dedikert CO2-kalkulator eller LCA-programvare. En god kalkulator gjør tre ting for deg:

1. Henter mengder enkelt: Gjerne direkte fra en BIM-modell eller excel-import 
2. Vedlikeholder EPD-er for deg: Matcher materialene dine mot en database av EPD-er (miljødeklarasjoner) eller generiske verdier
3. Strukturerer rapporten: Sørger for at resultatet er i henhold til NS3720, TEK17 og den valgte sertifiseringsordningen

3 tips for å lykkes med klimagassberegninger

Enten du skal tilfredsstille minstekravene i TEK17 eller jakter en BREEAM Outstanding-sertifisering, er fremgangsmåten for å kutte utslipp ofte den samme. Her er tre tips som gir størst effekt på bunnlinjen i klimaregnskapet.

1. Start i skissefasen (før det er for sent)

Det er i tidligfase du har størst påvirkningskraft. Her avgjør du bygningsform, bæresystem og materialkonsept. Når spaden først settes i jorda, er en stor del av utslippene allerede "låst" gjennom valgene som er tatt. Sertifiseringsordninger som BREEAM krever derfor at du gjennomfører klimagassberegninger allerede i skisseprosjektet for å gi poeng. Bruk en enkel CO2-kalkulator tidlig for å teste ulike scenarioer: Hva skjer med utslippene hvis vi velger massivtre i stedet for stål?

2. Krev EPD-er (dropp generiske tall)

Miljødeklarasjoner (EPD) er valutaen i klimaregnskapet. En EPD er et verifisert dokument som forteller nøyaktig hvor mye CO2 et spesifikt produkt slipper ut. Hvis du ikke har en EPD, må du bruke "generiske tall" (gjennomsnittstall). Disse er ofte konservative og legger på et sikkerhetspåslag som straffer resultatet ditt. I sertifiseringer som Svanemerket er det ofte et krav å bruke produktspesifikke EPD-er for å dokumentere samsvar. Tips: Velg programvare som automatisk foreslår EPD-er fra EPD-Norge.

3. Se på "tungvekterne" først

Ikke bruk tid på å regne på dørhåndtak og lysbrytere før du har kontroll på de store postene. Erfaring viser at betong, stål og aluminium ofte utgjør de desidert største utslippspostene i et bygg.

• Betong: Å bytte fra standard betong til Lavkarbonklasse A eller B kan redusere utslippene drastisk uten å endre designet.
• Stål: Å velge stål med høy resirkuleringsgrad eller ombrukt stål gir enorme utslag.
• Aluminium: Fasader i aluminium krever mye energi å produsere. Sjekk om leverandøren bruker fornybar energi i produksjonen (f.eks. norsk vannkraft).

Kom i gang med ditt klimagassregnskap

Å lage et klimagassregnskap trenger ikke være komplisert. Med Reduzer får du et brukervennlig verktøy som guider deg gjennom hele LCA-prosessen – fra tidligfase til ferdig bygg.

Vi hjelper deg å hente EPD-er automatisk, beregne i henhold til NS3720, og generere rapporter som er klare for både TEK17, BREEAM, Futurebuilt og Svanemerket.

Book en demo med våre eksperter her for å se hvor enkelt det er.

‍